Tolker uten offentlig godkjenning eller formell utdannelse
Tolkeloven stiller krav til at offentlige virksomheter skal bruke kvalifisert tolk jf. tolkeloven § 6 og 7. En kvalifisert tolk er en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, jf. tolkeloven § 17.
Kravene for å bli kvalifisert tolk er fastsatt i tolkeforskriften § 10. Kvalifikasjonene for å bli kvalifisert tolk er fastsatt i tolkeforskriften § 11.
Med kvalifiserte tolker menes tolker som har gjennomført ett eller flere av de offentlige kvalifiseringstilbudene for tolker, og dermed oppfyller kravene til oppføring i Nasjonalt tolkeregister:
- Bestå Tospråktesten og ta kurs i tolkens ansvarsområde, ved OsloMet
- Ta grunnemne i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng), enten ved Høgskulen på Vestlandet eller OsloMet
- Bestå statsautorisasjonsprøve i tolking, ved OsloMet
- Ta bachelor om tolking i offentlig sektor (180 studiepoeng), ved OsloMet
Gjennomføring av disse kvalifikasjonene gir grunnlag å bli oppført i kategoriene fastsatt i tolkeforskriften § 11, fra kategori A til E.
Det er unntak fra krav om bruk av kvalifisert tolk fastsatt i tolkeloven § 7, andre ledd, og bruk av ukvalifiserte tolker er kun tillatt når forholdene regulert av denne bestemmelsen kommer til anvendelse. Det vil si at en ukvalifisert tolk kan brukes når det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, i nødssituasjoner, eller når andre sterke grunner tilsier det.
Det er også en dispensasjonsadgang i tolkeloven § 7, femte ledd, som gir adgang til å bruke ukvalifisert tolk frem til 31. desember 2026. IMDi anbefaler likevel at man tilstreber å skaffe kvalifisert tolk også i overgangsperioden, så lenge det finnes kvalifiserte tolker for det aktuelle tolkeoppdraget.